Beskyttet eller naken?

Big data eller stordata som det kalles er noe av det største innen bransjen vår for tiden. Med høy teknologi blir folks vaner lagret systematisk for å kartlegge forbrukeres kjøpsvaner, drømmer og mønster. Ønsker du å reise til sydligere strøk til sommeren og har googlet deg fram til resiemålet? Det er lagret! I neste øyeblikk vil du mest sannsynlig oppdage en annonse på høyresiden av Facebook-siden din med tilbud til flere destinasjoner.

Netflix, Amazon og Google er de største på dette området og dem sammenlagt kan fortelle ekstremt mye om forbrukeren. Noen tenker at dette er helt greit, det gjør tross alt livet som forbruker enklere med tanke på at en blir minnet på planlagte kjøp, tidligere søk og så videre. På den andre siden kan dette oppfattes som brudd på personvern, det er ikke alt vi søker på vi ønsker at skal se dagens lys. Det handler om privatliv og retten til å være i fred.

For en tid tilbake mottok ei tenåringsjente i USA reklame fra en dagligvarekjede med tilbud på bleier og barneprodukter. Dette fikk faren hennes til å se rødt, hvorfor skulle hans lille jente få slike tilbud? Han tok dette videre til media der han langet ut mot kjeden og mente at de oppfordret henne til å bli gravid. Senere kom det frem at jenta allerede var gravid, men hadde ikke fortalt dette til faren sin enda. Overvåk over hennes konsum og målretningsalgoritmer hadde forutsett hva som kom til å skje. Dette viser hvor mye av forbuksvanene våre som faktisk blir lagret. USA er heldigvis større enn Norge på dette området, og glade er vi for det.

Stordata dreier seg om innsikt. Man kan med større sannsynlighet forutse hva som vil fungere og ikke fungere i et marked, samt forstå hva målgruppene vil ha. Produsenter mikser de rette produktene og tjenestene basert på analyser mot de rette forbrukerne. På den måten vil informasjon som ikke er relevant for målgruppen bli skrellet bort.

Forbrukerne blir mer oppmerksomme på dette. I følge en rapport fra Teknologirådet og Datatilsynet har 16 % unngått å gjøre enkelte internettsøk fordi de er redde for at informasjonen skal misbrukes av andre. I stedet for å svare på epost har 25 % av alle nordmenn valgt å ta en muntlig samtale. Forbrukerne tar våre forholdsregler og blir mer reserverte for hvilke spor og informasjon vi legger igjen på nettet. Lovene vil etter hvert bli strengere, og det er bra. Det er lett å trå feil blant alle utfordringer og snubletråder.

Slagkraft på alle flater